Siste dag på villreinjakt.

Siste dagen på villreinjakta – og første året uten å ha fått rein. Vi har sett dyr, men utur og uflaks har slått oss hver gang. Nå, på vei hjemover, har vi sett en flokk på langt hold, men likevel nær nok til å rekke. Flokken er likevel ikke å finne når vi kommer opp på det fjellet der den var for en time siden. Sånn er villreinjakta; dyra viser seg og forsvinner på uforståelig vis, men vi vet at de er her en plass.

Reinjakt2

Litt frustrerte sitter vi og vurderer om vi likevel må gi oss uten reinfall for første gang, da vi plutselig oppdager et par bukker på veg rett mot oss. Hektisk klargjøring. Inge, som oppdaga bukkene, skal være skytter. Han er første gangs storviltjeger, spenning på topp.

Reinjakt4

 

Alt stemmer. Vi har bukkekort – bukkene kommer og er på greit skuddhold mens Inge ligger klar til å skyte, men det drøyer……..  Jeg kikker opp på Inge og ser at rifla svinger hit og dit. At han har fått ”dyreskjelven” er tydelig å se. Skuddsjansen er i ferd med å forsvinne og jeg visker ”ska æ skyte” – et stønn og et langt JAAA  på utpust løser situasjonen. Bukken detter i smellen. Det var Inges bukk i alle fall og vi fikk rein dette året også. Ja det ble faktisk 2, for da bukken ble skutt dukka flokken opp fra intet. Den hadde stått skjult i et lite søkk og drog rett på våre bakposter som fikk skutt en kalv.

Reinjakt3   Reinbukk