Inger-Helenes tale.

På skoleavslutningen i mai holdt Inger-Helene en nydelig tale om sitt folkehøgskuleår. Den var så flott at vi gjerne vil dele den med så mange som mulig. Heldigvis fikk vi lov av Inger-Helene å publisere den på skolens hjemmeside. Kos dere!

Inger-Helene

 

Avslutningstale Hardanger folkehøgskule

Er det en ting jeg har lært i år som kanskje virker liten, men som er utrolig viktig, er at om man blir godt nok kjent med en person, ender man med de aller fleste å like vedkommende mye bedre enn det man trodde man kom til å gjøre på forhånd. I år føler jeg vi virkelig har fått erfare det. Og jeg tror det er nettopp derfor folkehøgskole blir så himla fint. Fordi man kommer sammen en stor flokk med ukjente mennesker, og skal plutselig bo tett oppå hverandre i ett år. Det er overveldende og ekstremt, men også veldig, veldig fint. På mange måter føler jeg at folkehøgskole både representerer starten på livet med mennesker, og slutten. Det er som å gå i barnehage, hvor man leker, slipper å bekymre seg lenger enn det er til neste måltid, og om det blir noe uenighet går man litt for seg selv, også blir med på leken igjen fordi man taper så mye med å være langsur i et sånt fellesskap. Som sagt minner det meg også om slutten av livet på et gamlehjem hvor vi strikker, skrøner og sladrer, har fredagsquiz og bingo. Folkehøgskolen blir på en måte en påminnelse i midten av livet om disse to ytterpunktene i livet, hvor man samles med andre, tar en pause fra det ellers hektiske livet, og bare nyter det å leve og være sammen med andre.

 

Inger-Helene 3Inger-Helene 7    Inger-Helene 10

 

I starten av skoleåret var det mange som sa at vi kom til å lære så mye om oss selv. Og jeg skjønte ikke hva de snakket om før vi var godt over halvveis i året. Det tror jeg rektor sa på starten av skoleåret også, at skolen blir som et lite samfunn hvor menneskene finner sine egne plasser, som veldig fint kan representere det store samfunnet utenfor, og plassen man får der. Og sakte men sikkert så jeg enda tydeligere enn før hvilken plass jeg og andre naturlig gled inn i, med bakgrunn av både evner og interesser. Akkurat dette, sammen med at vi har fått lov til å gå ut av komfortsonen og prøve nye ting, tror jeg gjør at vi blir desto tryggere på dette når vi skal sette det vi har lært ut i det store samfunnet. For når ihvertfall jeg kom fra videregående var jeg farlig nærme den standardiserte veien som samfunnet vil ha flest mulig inn på, med gode karakterer, rett videre på utdanning, fort ut i jobb og inn i voksenlivet. Akkurat dette er jo viktig, Norge trenger det jo, men det er ikke alle som passer innenfor denne malen, og hva slags mennesker blir vi egentlig om karriere og fremgang er det eneste som teller?

 

Inger-Helene 9

 

Det føles helt rart å si det, og ihvertfall merke at jeg mener det; at jeg begynner å vite vet hva drømmene mine er, hva jeg ønsker å gjøre og prioritere, og hvilke verdier jeg setter høyest. For 10 måneder siden visste jeg det ikke i det hele tatt. Det er to jeg kan takke for at jeg i dag har kommet nærmere å vite alle disse tingene, og ikke minst er trygg nok til å følge de. Den ene er denne skolen,og den andre er en person som har vist meg brutale sannheter og kontraster i livet, som jeg er sikker på alle har i en eller annen form uansett om det er et familiemedlem, en hendelse eller en bekjent; men for min del er det mamma.

Tusen takk for et kjempefint år til alle sammen, og masse lykke til videre! Gjør det som gjør dere glad og nyt så mye dere klarer, for det er det som teller til slutt. Det er ditt liv, og det er det livet vi har.

 

Inger-Helene 2

Print Friendly

Idrett – Action i Hemsedal!

Idrett – Action var full av begeistring da skisesongen hadde startet, så de tok seg en 3-dagers tur til Hemsedal. Her var det i bakken så fort som mulig etter frokost og tilbake til leiligheten da bakkene stengte. Kan ikke klage på været og føret, og kan i hvert fall ikke klage på den fantastiske utsikten vi fikk se fra toppen av bakkene!

idrett 1

 

Det var en bakke som ble kjørt mest; det var jo så klart hoppbakken. Tross noen fall i ny og ne fikk vi tatt noen fine hoppebilder. Det var mindre snø enn normalt, så det ble ikke offpistekjøring denne gangen, men det kommer flere muligheter. Det var en sliten, men fornøyd gjeng, som tok turen hjem etter oppholdet i Hemsedal og nå er det snart klart for tur til Østerrike!

 

idrett 2

 

idrett 22

 

idrett 3

 

idrett 33

 

idrett 5

 

idrett4

 

idrett 6

Print Friendly

IDRETT- ACTION I SPANIA

Høstkulda nærmet seg Hordatun. Lufta ble kjølig og solen varmet ikke like mye som den tidligere hadde gjort. T-skjorte og shorts ble byttet ut med ullgenser og vindtette klær. Likevel var det solkrem, bikini og badeshorts som lå fremme hos elevene på idrett-action. Vi skulle nemlig til SPANIA.

 

Turen gikk til sør-Spania i en hyggelig liten by som heter El puerto de Santa Maria. Vi landet på flyplassen i Malaga.Med bagasje til 10 jenter, som har pakket som de skal på jordomseiling og 6 gutter fikk vi fordelt oss så godt vi kunne i to biler og startet på den 2,5 timers lange bilturen til leilighetene våre. Med god hjelp fra noen lokale kom vi slutt fram i leilighetene, trøtte og slitne. Likevel var det flere som hadde vanskeligheter med å sove denne natta da morgendagens aktivitet var tandem fallskjermhopp.

 

TANDEM FALLSKJERMHOPP
Vi kjørte ut fra byen og til en flyplass langt vekk fra sivilisasjonen. Der blir vi møtt av hyggelige instruktører som forteller oss hvordan det her foregår og hva vi skal gjøre.
I oppholdsrommet der hopperne pakker sammen fallskjermen sin etter hopp henger det en TVskjerm hvor navnene til de som skal hoppe kommer opp.

 

image001

 

Du følger nøye med på skjermen. Kommer ditt navn snart opp? Du tenker igjennom instruksene du fikk tidligere. Skjermen fylles opp og ditt navn står ikke der. Nye 30 minutter å vente. Endelig kommer ditt navn opp på skjermen. En hyggelig og flink instruktør finner utstyr til deg og forsikrer deg om at det her kommer til å gå kjempe bra. Dressen, hjelmen og selen er på. Instruktøren tar en ekstra sjekk på at alt er i orden før vi tar følge med resten av fallskjermhopperne inn i propellflyet. Flyet starter og begynner å stige -1000 m – 1500 m. Husene på bakken blir som små prikker og du tenker at snart er det klart for å hoppe ut. Vi er fortsatt ikke halvveis. Det er god stemning i propellflyet. Alle spøker og tuller med hverandre. De har et slags lykkeønskning rituale når det nærmer seg 4500. Du føler deg inkludert og trygg selv om nervene står i høyspenn. Tandeminstruktøren viser deg en klokke som viser høydemeter 4500m. Det er klart for hopp! Du henger i åpningen, det eneste som holder deg fast fra å falle utfor er armene til instruktøren. Det er noe som stritter i mot, kroppen er laget for å få deg til å unngå sånne situasjoner som det her. Han ber deg smile og kose deg og før du vet ordet av det har du tatt en salto ut fra et fly 4500 m over bakken. Du faller gjennom luften i en fart på 200 km/t. Det er ingenting annet å gjøre enn å smile! Adrenalinet strømmer gjennom kroppen og det er ingenting som kan beskrive den følelsen. Plutselig er det over og fallskjermen blir utløst. Du svever rundt og instruktøren ber deg om å ta over styringen. Man kan se milevis der man henger under en skjerm høyt oppe i luften. Tiden står stille og man kan ikke annet enn å nyte øyeblikket. Alle kommer trygt ned og har et ansiktsuttrykk som lyser intet annet en pur glede. Fallskjermhoppere sier: «We know why the birds sing». Det vet jammen i meg vi også nå.
image003

 

image005

 

image009

 

 

image008

 

image007

 

 

image011

 

 

SURFING
I håp om å leve ut surfedrømmen dro vi til Cadiz. Her fikk vi grunnleggende surfekurs av to hyggelige og flinke jenter. Vi begynte med litt tørrtrening på land før vi skulle ut å teste bølgene. Vi var litt uheldig med været og sterk vind gjorde det litt vanskelig for oss. Med en blanding av værforholdene og manglende surfeferdigheter ble det mye knall og fall. Likevel var vi ved godt mot og ga oss ikke. Øving ga resultater og flere kom seg opp på brettet i løpet kurset. Det ga absolutt mersmak og noen leide seg brett senere på dagen og surfet på egenhånd.

 

 

image013

 

 

image015

 

 

image016

 

 

image018

 

 

image020

 

 

image021

 

 

image022

 

 

image024

 

 

JUVVANDRING
Juvvandring var noe vi ikke visste så mye om på forhånd. Vi gledet oss til å både rappellere og hoppe fra klipper. På grunn av liten vannmengde ble ikke opplevelsen helt som vi hadde håpet på. Instruktørene var nok ikke helt klar over hvilke forhold vi var vant til i Hardanger, så sikkerheten ble nøye prioritert. Tempoet var også lavere enn vi var vant til, noe som førte til en viss frustrasjon i gruppa. Turen tok seg opp betraktelig når vi nærmet oss slutten og endelig kom til elva. Her gikk vi med vann opp til halsen/livet. Vi fikk testet hvordan kroppen reagere med lite mat og drikke og hvordan vi sammen må gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Ellers fikk vi en flott naturopplevelse og ble en erfaring rikere.

 

 

image026

 

 

image028

 

 

image032

 

 

image033

 

 

WAKEBOARD 

Vi dro til Sevilla for å prøve wakeboard. Dette var første gang for de fleste av oss og vi var spente på om vi i det hele tatt kom til å komme oss opp på brettet. Det var litt startvansker for de fleste, men etter noen forsøk kom mange seg opp og fikk dreisen på det. Ekstra redningsvest og ekstra sokker i skoene var noen av justeringene som skulle til for å få nordmennene til og i det hele tatt komme seg opp av vannet og stå fjellstøtt på brettet.

 

Etter hvert ble det både briljering av ferdigheter på vann og i luften når elevene prøvde seg på hoppene. Noen ble bitt av basillen og kommer til å fortsette med dette og andre fant nok ut at dette var ikke noe for dem.

 

Vi ble tatt godt vare på av mennene som jobbet der og vi ble vartet opp med både mat og drikke.
Når alle var ferdig å kjøre fikk vi en oppvisningsrunde av en av de som jobbet der. Han startet fullt påkledd og hadde ingen planer om å bli våt. Han leverte litt av et show og fjernet all håp om at vi hadde blitt gode på det tiden vi hadde vært der. Det var likevel veldig gøy å se på noen som virkelig kunne det. Vi var hjertelig velkommen tilbake og de sa vi måtte dra innom de for å hilse på om vi var i området en senere gang. Nå får vi legge oss i hardtrening hjemme i Norge og komme tilbake å ta pusten av dem.

 

 

image034

 

 

image035

 

 

image037

 

 

image038

 

 

image040

 

 

Vinden i Sør-Spania fortsatte og var i sterkeste laget så det ble litt endring i planen. Vi hadde planer om å dykke, men dette utgikk på grunn av værforholdene. I stedet prøvde vi oss på paddle-tennis. I starten var det mange regler og sette seg inn i, men når man først kom inn i det ble det veldig gøy.

Ellers trosset vi rare blikk fra lokalbefolkningen og la oss på stranden for å sole oss. Der gikk de i boblejakker og bukse, så det var nok ikke helt tiden for det der. Men som de solhungrige nordmennene vi er måtte vi få med oss den sola vi kunne på oppholdet vi hadde i sydlige strøk.

 

 

image042

 

 

image044

 

 

image045

 

 

Print Friendly