IDRETT- ACTION I SPANIA

Høstkulda nærmet seg Hordatun. Lufta ble kjølig og solen varmet ikke like mye som den tidligere hadde gjort. T-skjorte og shorts ble byttet ut med ullgenser og vindtette klær. Likevel var det solkrem, bikini og badeshorts som lå fremme hos elevene på idrett-action. Vi skulle nemlig til SPANIA.

 

Turen gikk til sør-Spania i en hyggelig liten by som heter El puerto de Santa Maria. Vi landet på flyplassen i Malaga.Med bagasje til 10 jenter, som har pakket som de skal på jordomseiling og 6 gutter fikk vi fordelt oss så godt vi kunne i to biler og startet på den 2,5 timers lange bilturen til leilighetene våre. Med god hjelp fra noen lokale kom vi slutt fram i leilighetene, trøtte og slitne. Likevel var det flere som hadde vanskeligheter med å sove denne natta da morgendagens aktivitet var tandem fallskjermhopp.

 

TANDEM FALLSKJERMHOPP
Vi kjørte ut fra byen og til en flyplass langt vekk fra sivilisasjonen. Der blir vi møtt av hyggelige instruktører som forteller oss hvordan det her foregår og hva vi skal gjøre.
I oppholdsrommet der hopperne pakker sammen fallskjermen sin etter hopp henger det en TVskjerm hvor navnene til de som skal hoppe kommer opp.

 

image001

 

Du følger nøye med på skjermen. Kommer ditt navn snart opp? Du tenker igjennom instruksene du fikk tidligere. Skjermen fylles opp og ditt navn står ikke der. Nye 30 minutter å vente. Endelig kommer ditt navn opp på skjermen. En hyggelig og flink instruktør finner utstyr til deg og forsikrer deg om at det her kommer til å gå kjempe bra. Dressen, hjelmen og selen er på. Instruktøren tar en ekstra sjekk på at alt er i orden før vi tar følge med resten av fallskjermhopperne inn i propellflyet. Flyet starter og begynner å stige -1000 m – 1500 m. Husene på bakken blir som små prikker og du tenker at snart er det klart for å hoppe ut. Vi er fortsatt ikke halvveis. Det er god stemning i propellflyet. Alle spøker og tuller med hverandre. De har et slags lykkeønskning rituale når det nærmer seg 4500. Du føler deg inkludert og trygg selv om nervene står i høyspenn. Tandeminstruktøren viser deg en klokke som viser høydemeter 4500m. Det er klart for hopp! Du henger i åpningen, det eneste som holder deg fast fra å falle utfor er armene til instruktøren. Det er noe som stritter i mot, kroppen er laget for å få deg til å unngå sånne situasjoner som det her. Han ber deg smile og kose deg og før du vet ordet av det har du tatt en salto ut fra et fly 4500 m over bakken. Du faller gjennom luften i en fart på 200 km/t. Det er ingenting annet å gjøre enn å smile! Adrenalinet strømmer gjennom kroppen og det er ingenting som kan beskrive den følelsen. Plutselig er det over og fallskjermen blir utløst. Du svever rundt og instruktøren ber deg om å ta over styringen. Man kan se milevis der man henger under en skjerm høyt oppe i luften. Tiden står stille og man kan ikke annet enn å nyte øyeblikket. Alle kommer trygt ned og har et ansiktsuttrykk som lyser intet annet en pur glede. Fallskjermhoppere sier: «We know why the birds sing». Det vet jammen i meg vi også nå.
image003

 

image005

 

image009

 

 

image008

 

image007

 

 

image011

 

 

SURFING
I håp om å leve ut surfedrømmen dro vi til Cadiz. Her fikk vi grunnleggende surfekurs av to hyggelige og flinke jenter. Vi begynte med litt tørrtrening på land før vi skulle ut å teste bølgene. Vi var litt uheldig med været og sterk vind gjorde det litt vanskelig for oss. Med en blanding av værforholdene og manglende surfeferdigheter ble det mye knall og fall. Likevel var vi ved godt mot og ga oss ikke. Øving ga resultater og flere kom seg opp på brettet i løpet kurset. Det ga absolutt mersmak og noen leide seg brett senere på dagen og surfet på egenhånd.

 

 

image013

 

 

image015

 

 

image016

 

 

image018

 

 

image020

 

 

image021

 

 

image022

 

 

image024

 

 

JUVVANDRING
Juvvandring var noe vi ikke visste så mye om på forhånd. Vi gledet oss til å både rappellere og hoppe fra klipper. På grunn av liten vannmengde ble ikke opplevelsen helt som vi hadde håpet på. Instruktørene var nok ikke helt klar over hvilke forhold vi var vant til i Hardanger, så sikkerheten ble nøye prioritert. Tempoet var også lavere enn vi var vant til, noe som førte til en viss frustrasjon i gruppa. Turen tok seg opp betraktelig når vi nærmet oss slutten og endelig kom til elva. Her gikk vi med vann opp til halsen/livet. Vi fikk testet hvordan kroppen reagere med lite mat og drikke og hvordan vi sammen må gjøre det beste ut av situasjonen.

 

Ellers fikk vi en flott naturopplevelse og ble en erfaring rikere.

 

 

image026

 

 

image028

 

 

image032

 

 

image033

 

 

WAKEBOARD 

Vi dro til Sevilla for å prøve wakeboard. Dette var første gang for de fleste av oss og vi var spente på om vi i det hele tatt kom til å komme oss opp på brettet. Det var litt startvansker for de fleste, men etter noen forsøk kom mange seg opp og fikk dreisen på det. Ekstra redningsvest og ekstra sokker i skoene var noen av justeringene som skulle til for å få nordmennene til og i det hele tatt komme seg opp av vannet og stå fjellstøtt på brettet.

 

Etter hvert ble det både briljering av ferdigheter på vann og i luften når elevene prøvde seg på hoppene. Noen ble bitt av basillen og kommer til å fortsette med dette og andre fant nok ut at dette var ikke noe for dem.

 

Vi ble tatt godt vare på av mennene som jobbet der og vi ble vartet opp med både mat og drikke.
Når alle var ferdig å kjøre fikk vi en oppvisningsrunde av en av de som jobbet der. Han startet fullt påkledd og hadde ingen planer om å bli våt. Han leverte litt av et show og fjernet all håp om at vi hadde blitt gode på det tiden vi hadde vært der. Det var likevel veldig gøy å se på noen som virkelig kunne det. Vi var hjertelig velkommen tilbake og de sa vi måtte dra innom de for å hilse på om vi var i området en senere gang. Nå får vi legge oss i hardtrening hjemme i Norge og komme tilbake å ta pusten av dem.

 

 

image034

 

 

image035

 

 

image037

 

 

image038

 

 

image040

 

 

Vinden i Sør-Spania fortsatte og var i sterkeste laget så det ble litt endring i planen. Vi hadde planer om å dykke, men dette utgikk på grunn av værforholdene. I stedet prøvde vi oss på paddle-tennis. I starten var det mange regler og sette seg inn i, men når man først kom inn i det ble det veldig gøy.

Ellers trosset vi rare blikk fra lokalbefolkningen og la oss på stranden for å sole oss. Der gikk de i boblejakker og bukse, så det var nok ikke helt tiden for det der. Men som de solhungrige nordmennene vi er måtte vi få med oss den sola vi kunne på oppholdet vi hadde i sydlige strøk.

 

 

image042

 

 

image044

 

 

image045

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Alaska.

Kven har ikkje høyrt om villmarka i Alaska og tenkt at dit skal eg? Vi stakk dit vi, og det rett etter skulestart.

klasse

 

Brakstart! Snaue to veker på skula og der satt vi i flysetet mot Anchorage. Under oss skimta vi isfjell,  Grønlandsisen og snart hundrevis av elvar der nede innerst i Alaska. Desse 10 dagane vart ein fin måte å bli kjend i klassa. Vi satt samanpressa i ein minibuss, bodde oppå kvarandre i telt og rafta saman i båtene. Det var rett og slett ein fin måte å bli godt kjende på, vart vi forlikt om. Vi hadde kanskje forventa oss litt meir villmark og litt meir det tradisjonelle friluftslivet, men det var jo interessant å sjå korleis det går føre seg andre plassar. Uansett så fekk vi prøve ein del som vi absolutt skal gjøre meir. Spesielt kanopadling i elv, det var eit av turens høgdepunkt!

 

img_0316

 

Første delen av turen besto av forflytting i minibuss gjennom eit fantastisk landskap. Tinder som var snødekte, med gult lauv i liene og klar haustluft. I Denali fekk vi prøve rafting i brekaldt vatn i elva Wenoah. Ingen tippa og takk og lov for det, men det var noko spesielt å sjå dei djupe elvedalane med porøst berg frå vassflata. Leirlivet var kanskje det andre møtet som fekk oss til å forstå at det er verkeleg forskjelleg i det norsk-skandinaviske ordet, friluftsliv og det engelske omgrepet outdoor living. For ved Otto Lake vart telta våre plassert i noko som kunne likne sandkasser for å vise camparane kvar telta skulle stå. Maten var gjort ved sidan av minibussen i eit særdeles utvida feltkjøken. Maten var god han, og vår guide Grizz, var ein framifrå kokk.

 

amerikansk-camping

 

 

img_0434

 

 

Det første møtet som gjorde at vi stussa litt på villmarkskontakten var at alle våre ”hikes” gjekk på tilrettelagde grusstiar i terrenget. Guiden skjønte etter ei stund at det ikkje var dette vi hadde sett for oss, noko som gjorde at han endra litt på opplegget, slik at vi fekk rusle litt sjølve i den verklege villmarka nokon timar. Og det er som på jaktfilm: høge slanke granar, uendelege landskap og noko særdeles tett undervegetasjon. Sjølv om det var ein ganske tørr dag, så var turfølget godt bløte. Men gud bedre, så herleg å gå i storskogen i Alaska da! Det er ikkje sikkert det hadde gått folk der på månadsvis, og der var vi 12 naive folk, som ikkje trudde vi skulle støte på bjørn. Noko vi heller ikkje gjorde. Før dagen etter!

 

img_0231

 

Da vart vi sendt på ein sigtseehingtur innover Denali National Park. Noko lat tilnørming til naturen, men la gå vi ville jo sjå bjørn og moose. 8 timar seinare kom vi attende. Undervegs hadde dette hendt: vi såg ein bjørn ganske tidleg. Han eller ho, ikkje så lett å sjå på 200 meter, gjekk og åt blåbær i solhellinga stille og roleg. Vi fekk opplyst om at grizlybjørnen ikkje blir så stor her i innlandet, da han ikkje har tilgang på laks som langs kysten. Derfor et han blåbær. Nokon hundretusen blåbær om dagen. Dei gjør det for at det er ganske enegikrevjande og ta ein elg, samstundes som ein må passe på byttet sitt slik at ingen andre kjem og tar det i frå dei. Derfor et dei blåbær, og da ganskje mange. Ferda vår gjekk innover landskap og geografi som manglar samanlikning i Noreg, med tanke på å vere urørt. Her fanst bare vegen, og ikkje noko anna menneskeleg infrastruktur. Turens høgdepunkt var utan tvil dette: Plutsleg sto ein bjørn i vegen framfor bussen. Sjåføren stoppa, og bjørnen gjekk sakte mot bussen. Vi heldt pusten og kamera. Bjørnen gjekk på sidan av bussen, og labba sakte inni skogen for å eta meir bær. Det var tydeleg at denne karen ikkje tykte denne bussen med pensjonistar og 12 ”ungdommar” var nokon trussel. Uansett, eit majestetisk møte med eit majestetisk dyr. Seinare på turen fekk vi sjå noko som gjorde at læraren fekk skjelva. På 400 meter så syntest eit sett med elggevir. På 400 meter! Det vi no satt og såg på gjennom ymse zooming på kameraene våre, var ein elg som ein bare kan draume om å sjå. Han var så stor at kua ved sidan av var ein jerv i følge dei kraftig bygde pensjonistane bak oss. 8 timar seinare var vi attende i leiren.

 

camp

 

 

Turen gjekk vidare frå Denali til Wrangel St. Elias National Park. Ein nasjonalpark som er like stor som, hald deg fast, SVEITS! Det er forhald «over there» som er så store at dei bare må opplevast. Før vi kom dit, så tok vi Denali Highway, som etter norsk standard var ein grusveg av dårleg kvalitet. Omlag slik kvalitet som gjør at lokalavisane skriv om og det står oppstilt 5 sure folk, der dei held opp restane av eit dekk som har punktert på grunn av vegen. Altså slik kvalitet var det på denne vegen, og vi rekna ut at vår eminente guide bomma på 2 av desse hola på denne 3 timars bussturen. Uansett, så fekk vi padla kano ved McLaren River Lodge. Og det må bare seiast: det var noko av det finaste med heile reisa. Vi var kjøyrt opp elva på motorbåt, og var sluppe av på nokon miles frå ein isbre, som elva kom frå. Du kan bare tenkje deg å padle nedover ei rennende elv i solskinnet mens toppane rundt er dekka av snø.

I Wrangel St.Elias gjekk vi på bre og vi vitja McCarthy, ein by som vistnok har hatt eit program om seg på National Geographic. Breturen var fin og kald. Root Glacier har eit av verdas høgste brefall. Noko vi såvidt ana langt borte frå der vi gjekk på bretunga og labba att og fram.

 

img_0507

 

bre

 

Kveldane på turen var prega av leirbål, campingstolar, god mat, teltliv og mykje latter. Vi kan kanskje sende Griz nokon tankar, for det var ein del leven kring oss av pur glede.

Turen vart avslutta med nokon nye dagar i Anchorage og 8 timers forsinking på flyet attende frå Reykjavik. Ja, la gå! Vi takker for turen, og ser at dette har vore med å forme folkehøgskuleåret vårt. Vi gler oss til turar vidare!

Per Jørgen.

 

Print Friendly, PDF & Email

Med kano frå Ljørdalen til snøen i Sverige.

Ja, du las riktig. Etter ein fantastisk kanotur i Alaska før i haust, så var klassa særs villige til å padle meir kano i elv før året var over. Så ferda gjekk tvers over landet til Trysil for å tyne barmarksfriluftslivet til det siste, samt å få kontakt med storskogen.

jaimg_0358

 

Ljøra er for det meste ei roleg elv, som slynger seg fint gjennom gran –og furuskogen så langt aust i Sør-Norge som ein kjem. Oktober og kanopadling er jo ikkje ein kombinasjon ein høyrer om, men det kan eg seie med ein gang: det er å tilrå. I allefall om eit så flott ver som vi fekk gleda av. Det å padle elv byr jo på litt andre og meir utfordringar, enn å padle på flatt vatn. Så dagane vart lagt opp til forflyttning, men vi brukte tida til å trene teknikk og ikkje minst til å synfare stryk for å velje den beste måten å komma seg gjennom på. Det låg også mykje god læring i å synfare, padle og så sjå på stryket frå nedstrømssida, for å bygge opp forståinga av korleis elva oppførar seg. Vi øvde på å gå inn og ut av bakevjer i starten, for å komma oss til ein sikker stad etter at vi hadde passert stryket.

 

img_0017

 

img_0476

 

Det var ikkje bare padlinga som var i fokus på denne turen. Vi nytta også god tid til leirslaging, matlaging og til å lære mykje anna nytt. Ljørdalen og Ljøra har ein fløterhistorie som er verdt å vite noko om, når ein padlar der. Så vi levde også litt som tømmerhuggarar og fløtarar, der vi åt flæskmunk, felte tre og sov framfor nyingen. Samstundes som vi nytta nokre netter i Ljørkojene langs elva og på Støa Kanal. På Støa Kanal fekk vi også høyre litt om historia frå 150 år sida, der tømmeret vart frakta frå Ljøra over til Trysilelva for å komma til sagbruk sørover i Sverige. Dagsljoset er ikkje det lengste på denne tida av året, slik at kveldane vart nytta til å kose oss med maten. Vi laga elgsteik i kokegrop, pizza i sjusteinsovn, wok i panne og kokte kriminelt mykje kaffe. Eit av høgdepunkta var nok elgsteika med potetmos frå botten av og tyttebærsyltetøy. Da var det stemning kring tyrivarmen i ljørkoja!

 

img_0398ja

 

img_0636

 

Det å følje ei elv over så mange dagar, gjør at ein kjem inn i ein rytme som bare er behagleg. Takk åt tri knalldagar med solskinn for det.

Vi lærte også knuter, laga fakkel, laga kolstifter og vi fekk fyre bål under mange forhald. Både med tørrgran og tyri. Da vi vakna opp på tysdagsmorgon, så låg det 10 cm med nysnø på bakken. Det føltes likvel riktig å padle seg over svenskegrensa, tross det kvite teppet som innhylla landskapet.

Spesiell stor takk til Nils Harald Høye for kanoutlån og henting og transport for oss. Takk til Anne Grete og Geir Stubsveen for lån av kano og hengar. Takk til Harald Drange for lån av kano. Hadde det ikkje vore for dykk så hadde vi ikkje kunne ha gjort denne turen. Takk til Bestemor Gunnvor og, for å ha sett nordeuropeisk rekord i vaffelsteiking.

Takk for turen!

 

jaimg_0011

Print Friendly, PDF & Email

VEGSTENGING MELLOM ODDA OG LOFTHUS

Statens vegvesen og Contexo har kome fram til at dei ikkje greier å opna riksveg 13 på laurdag, slik planen eigentleg var.
Slik såg det ut etter at ei stor salve vart fyrt av den 17. oktober.

– Vi diskuterer fram og tilbake om når vi kan greia og opna vegen, og har så langt ikkje konkludert, men vi kjem med ein dato om eit par dagar, seier byggjeleiar Terje Nesse i Statens vegvesen.

Han legg ikkje skjul på at det vil gå fleire veker til før vegen kan opna. Omfanget på sikringa som må til er stort.

Verre enn venta
Når entreprenøren Contexo har fyrt av salver på toppen av den høge fjellskjeringa, kjend som «osten», har det dukka opp nye sprekkar og lause parti nedover.

– Det er for farleg å gå inn og sikra skjeringa frå nedsida, det er både utrygt for arbeidsfolka våre og ville ikkje blitt trygt nok til å setja trafikk på, forklarar Nesse.

I byrjinga var høgaste punkt på skjeringa på kring 36 meter. No står det att 24 meter frå toppen og ned til vegbanen.

– No er planen å sprengja seg ned 12 meter til, for så å gå i gang med å sikra den 12 meter høge skjeringa som står att, seier Nesse.

I perioden med heilt stengt veg, har ein ikkje jobba på nedsida av skjeringa i det heile. For det sørlege delen av fjellpartiet fekk ein ikkje vekk nok med den store salva som vart fyrt av 17. oktober. Ein har difor sprengt i fleire etappar her, med mindre salver.

Ifølgje Nesse er mesteparten av massane frå «osten» tatt ut med gravemaskin og transportert til sjøtippen entreprenøren har laga seg til med. Men noko, det lengst ute på kanten, er skubba utfor og rett på fjorden. Årsaka er at det ikkje har vore trygt å kvitta seg med massane på anna vis.

Print Friendly, PDF & Email

Gode råd fra tidligere elever 11.

Det siste innlegget med gode råd og minner fra fjorårselevene kommer sent, men fortsatt godt!

 

Andreas, jakt:

  • Råd: Ver med på så mykje som mogeleg.
  • Valgfag: Tips og triks i naturen
  • Beste minnet: Seglturen

 

aeshetland-26

 

aeshetland-13

 

Thomas, resq:

  • Minner: første uka på Hardangervidda og vinterkurs på Finse.
  • Beste valgfag: case – man slapper av og diskuterer.

 

r-15

 

Tor Sigurd, jakt:

  • Godt råd: Grip alle muligheter du får.
  • Beste valgfag: Tips og triks i naturen. Du kommer deg ut i naturen og koser deg.
  • Beste minne: Villsvinjakta i Sverige.

 

j-12

 

Marius, stipendiat friluftsliv/resq:

  • Knivlaging valgfag er det jeg ikte best fordi da kan man lage noe nyttig som varer lenge.
  • Råd 1: dra deg opp om morran! Ingen betaler 100-120 000 for å sove om morran.
  • Råd 2: Bruk foajeen, sløyden og gymsalen. Sitte på rommet kan man gjøre de neste 60 åra, folkehøgskolen er ferdig før du får tenkt deg om.

 

i-6

 

afdag-13

 

Harald, stipendiat jakt:

  • Nyt hver dag!
  • Vær deg selv!
  • Si takk for maten til kokkene, for da blir de så glade!

 

aeshetland-28

 

dav

 

Erlend, jakt:

Gode råd:

  • By på deg selv!
  • Delta i sosiale begivenheter!
  • Vær deg selv 100%!

Valgfag:

  • Tips og triks
  • Volleyball
  • Menneske og natur

Beste minne:

  • Hedlo

 

i

Print Friendly, PDF & Email

Gode råd fra tidligere elever 10.

Vi er ferdig med den første uken i skoleåret 16/17. Selv om det bare har gått en uke virker det som vi har kjent hverandre mye lenger! Det har vært en uke fylt med nye venner og masse latter. Vi gleder oss til fortsettelsen, og tar i mot noen flere gode råd fra fjorårets elever på veien.

 

Øystein, jakt:

  • Valgfag menneske og natur.
  • Knivlaging
  • Seglturen

 

æshetland (23)

 

Halvor, friluftsliv:

  • Godt råd: Prøv å ver flink til å sosialisere seg. Ikkje låse seg inne på rommet. Finn på noko aktivt saman med andre.
  • Beste valgfag var hest. Hadde aldri ridd før, og syntes det var moro og lærerikt.
  • Beste minnet frå skuleåret er frikøyring på Svalbard.

 

13169921_1100832073308072_1129466726_o

 

 

Marie, friluftsliv:

Tips:

  • Ta med slippers/crocs.
  • Ikke vær mye på rommet.
  • De beste minnene skaper du med vennene dine utenfor skoletiden. Forslag: Gå til Nosi, sov ute, bål på stranda.

 

internat1

 

Anne Sofie, hesteliv:

  • Det beste valfaget var presisjon. Jeg fikk frisket opp i gamle interesser og utfordret meg selv.
  • Hedlo!! Den første fellesturen. Definitivt et av de beste minnene. Turen i seg selv var topp og det fikk virkelig satt fart på vennskapene.
  • Marokko er også et av de beste minnene. Kjempebra tur med mange nye opplevelser.

 

bhedlo (16)

 

h (14)

 

Lars, friluftsliv:

Godt råd: Når dere er på tur – nyt hvert minutt av den turen.

Det beste minnet: Foreldrefesten var fantastisk gøy! Hovedturen til Svalbard var et minne for livet!

 

 

f (16)

 

Tiril, hesteliv:

  • Snakk med folk. Inkluder deg selv. Snakk med så mange som
    mulig.
  • Beste valgfag: tips og triks i naturen. Nyttig turinformasjon og kunnskap.
  • Minner: Statsråd Lehmkuhl. Hestene. Alle man blir kjent med.

 

h (12)

 
h (8)

 

 

Print Friendly, PDF & Email

Gode råd fra tidligere elever 9.

Kullet 15/16 har skrevet ned gode råd, valgfag-anbefalinger og noen av de beste minnene sine fra året, så de kan hjelpe neste års kull med å forberede seg og kanskje få noen ekstra sommerfugler i magen i løpet av sommerferien. Her kommer niende av elleve innlegg som blir lagt ut i løpet av sommerferien.

 

Lena, stipendiat idrett:

  • Det beste valgfaget i år har vært klatring, fordi man møter nye utfordringer på forskjellige nivå og har det gøy samtidig, og er aktiv.
  • Mitt sterkeste minne fra skoleåret er fallskjermhoppet, og alle som skal gjøre det kan bare glede seg!
  • Rådet mitt til neste års elever er å nyte hver dag, tiden går altfor fort!

 

bhedlo (2)

 

f (14)

 

Julie, jakt:

  • Vær sosial og nysgjerrig!
  • Beste valgfag: Boklesing, var så avslappende og godt.
  • Beste minne: Shetlandsturen.

 

æshetland (1)

 

æshetland (2)

 

Johanne, hesteliv:

Et godt råd: Vær åpen for å bli kjent med nye mennesker.

Beste valgfag: Hund, fordi det er noe som interesserer meg og veldig morsomt med hundekjøring og andre aktiviteter.

Beste minne: Marokkotur med klassen.

 

h (10)

 

h (19)

Print Friendly, PDF & Email

Gode råd fra tidligere elever 8.

Kullet 15/16 har skrevet ned gode råd, valgfag-anbefalinger og noen av de beste minnene sine fra året, så de kan hjelpe neste års kull med å forberede seg og kanskje få noen ekstra sommerfugler i magen i løpet av sommerferien. Her kommer åttende av elleve innlegg som blir lagt ut i løpet av sommerferien.

 

Synne, idrett:

  • Godt råd: Ta med varme klær!
  • Beste valgfag: Klatring, fordi man får utfordret seg selv.
  • Beste minne: fallskjermhopp.

 

mye klær  12467943_10153711859636760_1089145583_n (1)   13150062_10154044812081760_770097876_n

 

i (5)

 

Victoria, resq:

  • Husk at ditt fhs-år blir det DU gjør det til!
  • Valgfagene gitar, hund og volleyball er best!
  • For all del, betal skolen det du skal når du skal! Ikke kjekt med gjeld.

 

r (6)

 

idrett bilder

 

Rasmus, friluftsliv:

  • Kos deg!
  • Beste valgfag: Fysisk, pga konkurranser og andre morsomme aktiviteter.
  • Beste minnet er første overnatting i telt.

 

12193848_1637575746519651_2194793933066947008_n

 

æshetland (14)

Print Friendly, PDF & Email

Gode råd fra tidligere elever 7.

Kullet 15/16 har skrevet ned gode råd, valgfag-anbefalinger og noen av de beste minnene sine fra året, så de kan hjelpe neste års kull med å forberede seg og kanskje få noen ekstra sommerfugler i magen i løpet av sommerferien. Her kommer sjuende av elleve innlegg som blir lagt ut i løpet av sommerferien.

 

Roy, idrett:

  • Beste valgfag: idrett.
  • Beste minne: Fallskjermhopp

 

10981695_10152734111407921_8761101161940959367_n

 

Steffen, jakt:

  • Beste valgfag: tips og triks i naturen. Lærte masse, men koste meg enda mer!
  • Beste minnet jeg har er fra villreinjakta, det var en fantastisk opplevelse og kommer ikke til å glemme det med det første.
  • Mitt beste råd: Nyt skoleåret til det fulle!

 

Reinjakt3

 

Reinjakt4

 

Anne Lise, hesteliv:

  • Beste valgfag: Knivlaging, kjekt å kunne lage ein eigen kniv som pappa kunne blitt stolt av!
  • Godt råd: Vær utadvendt, sosial og nygjerrig. Husk å utnytt siste tida med hestane veldig godt!
  • Beste minne: Kulturprosjekt og Shetlandsturen!

 

1402330_10152904072527921_6956113464716487878_o

 

11200948_10152904067152921_7538532463500578569_o

Print Friendly, PDF & Email

Gode råd fra tidligere elever 6.

Kullet 15/16 har skrevet ned gode råd, valgfag-anbefalinger og noen av de beste minnene sine fra året, så de kan hjelpe neste års kull med å forberede seg og kanskje få noen ekstra sommerfugler i magen i løpet av sommerferien. Her kommer sjette av elleve innlegg som blir lagt ut i løpet av sommerferien.

 

Sindre, idrett:

  • Godt råd: Gjem vaskepulveret deres!
  • Beste valgfag: Skyting, pga det var en ny erfaring for meg.
  • Beste minne: Fallskjermhopp i Spania.

 

Magnus i lufta

 

skyting

 

Karoline, hesteliv:

  • Godt råd: Ta godt vare på deg selv og de rundt deg!
  • Beste valgfag: Presisjon og ballidrett.
  • Beste minne er å bo på internat med unge mennesker som bor vegg i vegg + Marokko-turen.

 

10535711_917636624972419_5109487090063328402_o

 

12841336_917645161638232_8375947317669630831_o

 

Lars, jakt:

  • Beste valgfag: tips og triks.
  • Beste minne: Elgjakta.
  • Råd: Ver sosial, ikkje sit på rommet.

jakt6

 

 

Print Friendly, PDF & Email