«Vestkysten eller døden!», evt Sørfjorden med litt mindre konsekvensar.

Eit av årets høgdepunkt på Friluftsliv Arctic er å planlegge og sjølv gjennomføre ein vekestur i høgfjellet vinterstid. Årets klasse enda opp med at dei ville krysse heile høgfjellsplatået frå aust til vest, med Nansen i bakhovudet: ”Vestkysten eller døden”. Oppgåva var enkel, men krevjande: Planlegg ein vekes tur og gjennomfør han. Læraren er med, men turen skal de sjølve leie og navigere. Dess mindre han er synleg i beslutningar, dess betre, men kjem inn om nødvendig.

Etter jul har innhaldet på linja vore å førebu seg til denne turen med det som høgfjellet kan by på denne tida av året. Så med den bagasjen på plass, pluss våre eigne sekkar og nokre pulkar sto vi plutseleg på Steinsbøle og skulle gå heimatt til Sørfjorden.

IMG_0012

Klassa er klar for oppstart frå Uppnesberget. Tusen hjertelig takk til Johnny, Ann Kristin, Linn KJersti og Ingrid for skyss, hyttelån og mat . God start på turen.

 

Ingrid kjem frå Tinn og hadde satt heile familein på hovudet for å organisere skyss til fjells. Så da vi kom til Steinsbøle på tysdagsettermiddag, så sto dei klare til å frakte oss opp på fjellet. Og ikkje nok med det, på kvelden fekk vi forskyne meg servert mat også. Og kake. Glykogenlagra var i allefall fulle før starten dagen etter.

Jentene hadde kjøpt seg tissetrakter før turen. Uvisst om kor vellukka kjøpet var. Latteren satt i allefall laust.

Jentene hadde kjøpt seg tissetrakter før turen. Uvisst om kor vellukka kjøpet var. Latteren satt i allefall laust.

Morgonrutinar ved Viuvatnet.

Det å bevege seg frå aust til vest på Hardangervidda er veldig interessant. Fjellet endrar seg mykje mellom startstaden og sluttpunktet, noko som er kjærkoment da ein skal vere mange dagar på tur. Første leiren vi sette opp var i austkanten på Viuvatnet, der slo vi opp teltet under eit noko blekt nordlys, etter ein grei dagsmarsj vestover frå Mår. -12 grader sto det på termometeret klokka 6, da den fyrste brennaren byrja på koking. Morgonen var kald, men er det kaldt er det ofte fint, og dei morgonkveke fekk med seg soloppgangen, før skyene la seg framfor. I vestkanten på Viuvatnet kom vi inn på vintermerkinga til Lågaros, som var dagens mål. Vi kom fram i grei tid, slik at det vart tid til både lesing og brettspel før vi la oss.

 

Ferda frå Lågaros til Sandhaug går gjennom Sentralvidda. Her er det slut på dei meir markerte høgdedraga på austvidda og det er som om fjellet tar ei pause før han kjem til den kuperte vestvidda. Og her gjekk vi. Med sola framme store deler av dagen.

Audun, Tord, Vegard og Marius ute i finveret.

Audun, Tord, Vegard og Marius ute i finveret.

Vi hadde høyrt nyss om reinsflokkar kring Bjornesfjorden, men sjølv om vi såg både 5 og 6 kilometer, så såg vi ingen rein. Dagsettappa var lang, men dagens leiarar som var Vilde, Tor Sigurd, Vegard og Eirik, geleida oss fram før mørket senka seg. Sandhaug er ei lita ubetjent hytte utanom opningstidene på den betjente og med ei gruppe blir det fort fullt. Men han blir også fort varm. Og vatn fekk vi for på den betjente hytta var Jan og Brita der for helga for å ha litt førarbeid til påsken. Så etter middagen så kom Jan inn med restar etter ein lasagnemiddag til oss. Noko som gjprde at utedassen måtte få eit besøk seinare på kvelden etter altfor fulle magar.
Skal ein gå i mange dagar og ikkje har kjempestramt program er det godt med kviledagar. Vi nytta vår til å sage bokstavar og lese.

Jess, det er oss.

Jess, det er oss.

Så byrja antakeleg dei vi kjente heime å få litt klumpar i halsen. Langtidsvarselet ba ikkje på vind, men det hadde skjedd noko på dei siste dagane. No kom det vind. Austleg gudskjelov, men sterk vind er ikkj lett uansett kvar han kjem i frå. Vi byrja dagen frå Sandhaug utkvilte og klare. I ettertid så er vi glade for at ruta vart kvista dagen før. Utover dagen auka vinden på, vi hadde han i ryggen, så vestover Nordmannslågen gjekk det ganske fort med oss. Vi nådde Viersla nokon timar etter at dei siste frå Expedition Amundsen hadde gått forbi, og tok lunsjpause da det såg ut som om det skulle sprikke opp. Men da lunsjpausa var over så auka vinden på og snøveret starta.

Sikta vart mindre og vinden auka.

Sikta vart mindre og vinden auka.

Vi vart blåst vidare vestover og sikta vart avgrensa til 60 meter. Vi såg to kvister framfor oss og sleit med å halde oss på beina. Da tok Ingrid, Audun, Erlend og Tord tak og vi vart forlikt om at den litt bratte nedkjøyringa i denne sikta og vinden ba på utfordringar.

Rådsmøte om korleis ferda vidare skulle skje.

Rådsmøte om korleis ferda vidare skulle skje.

Vinden hadde også laga steinharde sastruiger som var vanskeleg å skjøyre på, og vanskelege å sjå. Så skiene vart lagt på pulkene, slik at vi kunne nytte stavene til å halde oss på beina. Det gjekk ikkje så fort framover, men vi var samla og vi hadde kontroll. Så sjølv om mørkret seig på litt om litt så såg vi Hadlaskard som ein ullen dott, 200 meter framfor oss i ein ljos augneblink. Ovnane vart hardtrødd med ved, og snøsmeltinga starta mens vinden ula gjennom det som var av sprikkar i den gamlge tømmerbygningen. Det var jammen greit å komma seg inn.

Planen var å fortsette dagen etter, men vinden var den same sjølv om sola stakk fram. Elevane tok eit rådsmøte og fann ut at dei ikkje var modne til å leie ei grupppe på tur i eit slikt ver, så det vart bestemt å ta ein verfast dag. Ein veldig vaksen og forståeleg beslutning. Nokon lura seg ut for å kjenne noko på vinden, mens lærar Per Jørgen og Vegard misslyktes for tredje gang i vinter med å sette opp ein iglo.

Vegard, den mest ivrige snøsagaren frå Tysnes er å testar vinden utpå ettermiddagen. Vegard, den mest ivrige snøsagaren frå Tysnes, er ute og testar vinden utpå ettermiddagen.

I løpet av ein lang kviledag, så ville gruppa prøve seg på å gå to dagsmarsjar på ein dag. Kan vi komma oss til Kinsarvik på ein dag, om vi held den opprinnelege planen? Etter ein diskusjon med lærar om kva ein måtte ta høgde for, så var det tidleg start dagen etter. 04.50 sto grauten på bordet! Klokka 7 var vi på skia og klokka 8,15 vart dei første elgane observert i Langedalen. OM det var 6 eller 8 forskjellige vi såg veit vi ikkje, men det var artig å sjå andre som hadde tatt turen til fjells for å oppleve ein solfylt og ”vindstille” dag.

Her ser du to individar av arten. Om du ser nøye riktignok. Men dei er der, både mor og barn i sola.

Her ser du to individar av arten. Om du ser nøye riktignok. Men dei er der, både mor og barn i sola.

Skiføret bar preg av at det hadde vore mykje vind dei siste to døgna. Laussnø fanst ikkje, det låg at sastruiger som peika mot vindretningen som hadde vore. Vi kom på ordentleg inn på Vestvidda no, og fjella reisa seg litt høgare, dalane vart litt djupare og orienteringa vart litt meir interessant. Da vi på ettermiddagen bikka oss nedover mot Lonavatnet og Stavalivatnet så vart det mange fall.

Kulekjøyring ned mot Stavali. Riktnok i veldig fint ver.

Kulekjøyring ned mot Stavali. Riktnok i veldig fint ver.

Nokon meir spektakulere enn andre. Og tida jobba litt i mot oss. Kunne vi komma oss til Vierdalen innan kokka 16, slik at vi kunne finne oss ein sikker veg ned, før mørket kom? Så sa Sigrid nokon ord som fekk folket til å tenkje litt: ”Skal vi virkelig gå ned til Kinsarvik nå? Om vi kommer oss forbi Vierdalen sikkert, etter at Per Jørgen har sjekka skredfaren, for så å gå ned Reinsbrekkene med hodelykt og komme tilbake til skolen klokka 24, er det verdt det? Vi kan få en like fin dag som i dag i morgen, og da er bedre å vente” Gruppa samstemte og vi tok den siste natta på Stavali.
klokka 17.10 var vi nede att i Kinsarvik dagen etter. Da hadde vi bukt lang tid på å komme oss til Vierdalen, men etter det hadde alt gått på skinner. Skiene vart plassert på sekkane, og pulkane vart styrt av tau for å halde seg BAK pulkdragaren. Sjølv om det ikkje er så langt frå Stavali til Husedalen, så er det absolutt den tyngste delen av turen. Og etter å ha gått på beina i tri timar i vekslande snøføre, så såg vi det blinka i ein kjent Ford nedi vegen. Sjølv om Vilde foreslo på den siste pausa å gå oppatt, så fortsette vi dei siste hundremeterane.

Ekspedisjonsfølget på tur ned Reinsbrekkene og vidare mot Kinsarvik.

Ekspedisjonsfølget på tur ned Reinsbrekkene og vidare mot Kinsarvik.

Kanskje med tanken om at vi faktisk hadde kryssa Nord-Europas stsøte høgfjellsplatå? Kanskje med tanken på at dette har eg planlegt og gjennomført med mine turkameratar, utan at han læraren har brydd seg om altfor mykje på turen? Kanskje med tanken om at eg meistra dei forhalda vi møtte? Kanskje med tanken på at vi har samarbeid godt for å få dette til? Kanskje med tanken om at det var ein krevjande tur, men fy fader det var verdt det?

Vi kom i mål om ein gjeng betre turkameratar enn vi starta med. Og da må vel turen vere vellukka?

Ein svett, sliten og glad gjeng, fotograrfert av vår kjære sjåfør og vaktmeistar, Jarle.

Ein svett, sliten og glad gjeng, fotograrfert av vår kjære sjåfør og vaktmeistar, Jarle.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hundelinjen tilbragte linjeuken i Bergen. Akvariet og Fjellanger var allerede på planen, men Elizabeth hadde også ordnet et opplegg hos Stend videregående skole. Der fikk vi prøve å trene med kaniner, rotter og degus. Vi lærte også hvordan de trener hunder til spesialsøk, og vi fikk prøve det ut med en av våre hunder.

Image

Renate trener en degus med targetstick.

 

Image-1

Vi brukte håndtarget til burtrening med kaninene.

 

Neste dag tok vi turen til Akvariet i Bergen for å se og lære om hvordan sjøløvene og selene blir trent. De hadde et lite show etterfulgt av at vi fikk snakke med en av hovedtrenerne. Han fortalte om hvordan de bruker belønningsbasert trening etter samme prinsipper som vi trener hundene våre.

Image-5

Pingvinene på Akvariet i Bergen.

 

Image-9

Akvariet har mye interessant å by på.

 

De siste tre dagene tilbragte vi på Fjellanger Hundesenter, der søk var i fokus. To av instruktørene der fortalte om forskningsprosjekt hvor de trener opp hunder til å søke etter kreft og rust. Praksis delen bestod for det meste av å trene våre hunder til å markere på det de skulle finne. Siste dagen avsluttet vi med agility, noe som alle synes er gøy.

 

Image-2

Fellesdekk med flinke hunder.

 

Image-4

Cera og Henriette trener på markering.

 

Image-6

Tid for agility.

 

Image-8

Her kartlegges det hvilken belønning Darius synes er best.

Kveldene bestod av felles middag på Egon og hyttene hvor vi koste oss med spill og sosialt samhold.

 

Hundemassasje!

Hundelinja har hatt besøk av Anita Jansen som driver Hund i Form. I løpet av to dager fikk vi lære om alternativ trening av hund, og hvordan man selv kan massere hunden sin.

 

Den alternative treningen var styrketrening og balansetrening på ulike «balanseballer» fra FitPAWS. I tillegg trente vi på å trave kavaletter for hunder. Noe som er en kjent type trening for de som har drevet med hest.

 

Dag 2 fikk vi teste massering og stretching av egen hund. Dette kan man gjøre for kos og velvære for hunden, for å styrke båndet og tilliten mellom hund og eier, og det kan selvfølgelig har en god effekt på stive og støle muskler akkurat som hos oss mennesker. I tillegg gjør den fysiske kontakten at både hund og eier slapper godt av sammen. Siden alle var opptatt med hver sin hund under massasjen fikk vi dessverre ingen bilder av dette, men her kommer noen bilder fra treningen:

 

IMG_2133

Theo trener balanse på den lille «peanøtten».

 

IMG_2136

Ava får plass til alle potene på balanseputa.

 

IMG_2137

Ava trener på smultringen.

 

IMG_2147

Molly trener på å plassere bakbeina på balanseputa.

 

IMG_2166

Darius jobber med å bli sittende på den lille «peanøtten», med god støtte fra Joakim.

 

IMG_2175

Theo sin tur på smultringen.

 

IMG_2177

Her skal Ava gå fremover med forlappene på/over peanøtten så den ruller fremover.

 

IMG_2199

Darius trener på å plassere forbeina på de små balanseputene og bli stående der.

 

IMG_2202

Cera sin tur til å dytte peanøtten fremover.

 

Mange forskjellige øvelser som gjorde både elever og hunder slitne i både kropp og hode. Deilig med massasje dagen etter. Tusen takk for morsomme og lærerike dager, Anita!

(PS: Følger du linken til Anita finner du videoer av hundene våre som trener!)

KERAMIKKURS

Med Per Nornes, 3.-5. mars 2017
Pris 3.000.- inkl materiell.
Påmelding snarast til Hardanger Folkehøgskule, 53671400