HARDANGER FHS BIDRAR I NASJONAL FLYKTNING-DUGNAD

Hardanger folkehøgskule vil i samarbeid med Ullensvang herad tilby unge flyktningar skuletilbod frå hausten 2016. I desember 2015 såg UDI, IMDI og Folkehøgskulerådet saman på løysingar som kunne avhjelpa den store flyktningesituasjonen i Norge. Resultatet vart bl.a. ein storstilt dugnad frå fleire norske folkehøgskular. Nokre starta opp undervisningstilbod allereide frå januar 2016 mens vi startar opp frå august etter ein lengre planleggingsprosess saman med Ullensvang herad.

Frå skulestart 2016 vil det derfor vera ein eigen norsk-klasse på skulen med 8 elevar og med Ragnhild Opedal Tveit som lærar.

Idrett Action i Alpene!

Idrettslinja dro for første gang til Alpene på ski, og vi valgte oss Østerrike pga  gode snøforhold og rimelige flybilletter til Salzburg. Etter en overnatting og litt sightseeing i Mozarts hjemby, kjørte vi en times tur sørover til den vesle byen Forstau, noen km unna Schladming som er et kjent vintersportsted.
4
Vi bodde i to fine leiligheter og det var kort avstand til en rekke ulike skianlegg. Vi sto på ski 4 dager på rad og forholdene ble i grunn bare bedre og bedre! Den ene dagen tok vi taubane opp til en isbre på 2700 m høyde og fikk litt av en utsikt og flott skikjøring helt til vinden stoppet oss. Men de to siste dagene herjet de fleste i deilig pudder ut og inn av skogen, og det ble mange hopp og mange myke landinger! Som vanlig var det gutta som tok de største sjansene over busker og ned bratte skrenter, men jentene ble modigere for hver dag som gikk.
5
10
Roy fikk litt vel mye nærkontakt med et tre på siste turen, ellers ble det heldigvis ingen skader.
Jeg tror vi trygt kan slå fast at det ble en suksess å reise til Østerrike på ski, det eneste minuset var at vi ikke fikk til paragliding, men da gjør vi det heller i Spania!
Takk for turen sier en fornøyd linjelærer Trond!
1
2
3
13
14
15

Årets langtur på Vintervidda!

Vi har kommi heimatt frå vår vekes lange tur på Hardangervidda. Med start frå Finse i ruskete ver, så enda vi tilslutt på skulen, etter nokon endringar i planane…

 

Treningsperioda til denne turen starta for fullt etter jul, med ei veke med skuletid til planleggjing før vinterferien. Denne turen er nemleg eit prosjekt som elevane planlegg og gjennomførar. Årets rammer var start frå Finse 1.mars og ei veke på tur. Vi kom att i gårkveld med raude naser, ski med grønn smurning og lyst på anna enn turbrød.

Starten frå Finse var som sagt frisk. 15 m/s møtte oss på stasjonen, og dei tri kilometrane til Larsbu var rett og slett vindfulle. Etter tacomiddag på tysdag, så starta sjølve turen i litt mindre vind på onsdagen. Dagens leiarar fekk oss over til den kvisteløypa som gjekk mot Kjeldebu og natta hadde vi i telt ved Midnutvatnet, omlag midt i mellom Finse og Kjeldebu. Vi fann overvatn slik at vi sparte ein del tid og brensel på å sleppe å smelte snø. Nok snø var det og, slik at vi kunne grave oss ei kokegrop til å stå i ved matlaginga.

Inngangsdøra på Larsbu føyk igjen i løpet av natta.

Inngangsdøra på Larsbu føyk igjen i løpet av natta.

Kjeldebu låg fin i enden på bakken ved neste dags forflyttning. Det var og godt å komma seg inn for å drive litt reprasjonar på både primus og på pulksele. Takket vere reprasjonssetet så fungerte begge to godt etterpå. Pumpa på primusen fiksa vi ved å skjere til ein bit av lærreima på den eine skistaven til å passe i pumpa. Vi tykkte vi sjølve var flinke.

IMG_6450

Gjennom dogg ser vi Marius som reparerer pumpe.

Utpå fredagen så kom vi til i vegen og der måtte desverre Anders og Simen takka for seg for denne turen. Kjipt, men slik er det nokon vender. Det er ofte det beste å gjøre ting sikkert nok, enn å følgje lysta til å fortsette. Vi andre fortsette mot Sandhaug, med ei teltovernatting i Bjoreidalen. Laurdagsmorgon starta som ein tjukk graut, men om ein såg hardt nok mot aust, så såg ein konturane av noko som kunne bli ei sol i løpet av dagen. Og ho kom, sola. Ein knalldag vart det! Etter frokost og oppvask, så fauk vi i scotterspora til Sandhaug med ein god lunsjpause i ulltrøye og solbriller. Enda godt å sjå at veret ikkje treng å vere stiv kuling og snøver heile turen.

Halvor i oppvasken!

Halvor i oppvasken!

Kaldt, men tørt.

Kaldt, men tørt.

Sundagen var nytta som kviledag på hytta. Nokon prøvde fisken på Nordmannslågen, nokon spelte tri vender amerikaner inne på hytta og nokon las ferdig alle blada som var der. Det blei ingen fisk på dei som satt inne, forsåvidt ikkje på dei få som prøvde seg ute heller. På turen såg vi ikkje så veldig mange skifolk, men på kvelden kom det inn ein gjeng på tri som var på veg vidare sørover.

IMG_6544

Her speles kortspelet BOBLE. De skulle ha vori der….

Desverre så måtte vi endre planane litt neste dag, da ein Even besvima under turen mot Hadlaskard. Med bistand frå medisinsk hald, så ordna saken seg tilslutt, men mykje av dagen hadde gått, slik at vi fann ut at vi ville komme oss attende frå der vi kom.  Turen attende siste dagen vart ein lang tur, men med tidleg start og dei same scootersporene som på turen inn, så gjekk dei 26 kilometrane ganske radig.

IMG_6502

Ei klasse på tur. Eller delar av ei klasse. I bakgrunnen både Hardangerjøkulen og Hallingskarvet.

Vi passerte teltleiren frå før på turen og fekk sjå att rypa hadde skjult seg i kokegropa og nyta muren som utkikkspunkt i mellom tida. Kanskje han speida etter dei 300 reinsdyra som passerte i nærleiken dagen før?

Rypespor på leveggen. Gangstarar i bakgrunnen.

Rypespor på leveggen. Gangstarar i bakgrunnen.

No har vi fått dusja av oss den verste møkka og evaluert turen på skulen. No ventar påske og etter det: Svalbard. Med mange erfaringar og god lærdom etter denne turen så er det nødt til å bli grisebra.

Takk for turen.

 

 

Frisq til fjells – den første teltovernattinga i vinterfjellet.

Måndagsmorgon reiste Frisq (Friluftsliv og Resq) til fjells for å bli betre kjent med fjellet. Haukeliseter vart utgangspunktet da vinden herja med rv 7. På Haukeliseter møtte vi ein gamal kjenning av oss som var med som ekstra mannskap, Elisabeth Nilsson. Vi dela klassene kvar for seg. Resq fekk erfaring med å flytte seg på ski i fjellet, mens Friluftsliv fekk ei god utfordring med å navigere i tildels svært dårleg sikt. Sjølv om Rasmus vart geleida ut for ei skavl, så må vi seie at dette gjekk bra!

 

IMG_6112    IMG_6102

 

Så bar det til fjells for å få erfaringa med å overnatte i telt, vinterstid. Klassene gjekk kvar sine vegar, og kom opp omlag samstundes til leirområdet. Er det raskast å gå den kortaste vegen? Lærarenga dei fleste ein god latter da skie hans knakk da klassene møtte kvarandre. Takk for reprasjonssett med skruer og skrutrekker. Gode tips å ha med seg til seinare. Leiren vart sett opp med levegger, kjøkkengroper og utedass. Ein liten landsby på fjellet med 6 telt og 20 par ski stikkande opp kring teltveggane. Eller 19 ½ for å vere heilt ærlege.

 

IMG_6091

 

Prosessen vidare gjekk mot snøprofiler, tårnbygging og ein skulpturkonkurranse som Halvor og Marie vann med sin giraff. Temaet var nemleg «dyrene i Afrika». Kva gjør ein for å få det komfortabelt i teltet på vinteren? God utstyrskontroll, ein god latter, stearinljos, varm middag, aktivitet som gir varme før ein legg seg, kanskje ei varmeflaske og tørt skift. Og natta vart kald. Omlag 10 minusgradar er friskt, men ikkje uvanleg. Det positive er at ein kan vakne opp til ein fantastisk morgon med blå himmel og sol på toppene i eit jomfruleg område. Det er ingen verst start på dagen!

 

IMG_6093

 

Takk for turen.

Miljøtrening for Eidvin.

Vår kjære lille kakeponni Eidvin har hatt en liten økt på banen med miljøtrening. Miljøtrening er å trene på alt man kan tenke seg at en hest kan komme utfor i løpet av sitt lange liv. Ved å trene på det i kontrollerte omgivelser kan man være bedre forberedt og rustet til å takle uforutsette situasjoner.

 

Eidvin fikk venne seg til bråkete søplebøtter, ”flyvende” plastposer, rør som beveger seg, applaus (vi regner med han kommer til å oppleve masse applaus i livet sitt, så han bør bare venne seg til det først som sist) og presenninger.

 

Her på Lofthus blir søpledunkene satt ut lang veien for tømming med jevne mellomrom. Denne forandringen langs ellers ufarlige og kjente veier kan være en stor utfordring for noen hester. Derfor er dette en lur ting å øve på. Uansett hvor man har hest, kan det alltids komme en vindfull dag, og med den kan det komme diverse ting flagrende. Derfor øvde vi på at Eidvin kunne bevege seg under en plastpose som var festet på en lang pisk. Dette var kanskje det skumleste han gjorde, men etter litt betenkningstid var det ikke så farlig allikevel.

 

12376211_10153777843046136_8750716855386222438_n 12510513_10153777842926136_1998840736652325279_n

 

12592772_10153777842831136_427450816177218246_n 12494672_10153777842901136_61585399424736092_n

 

Når Eidvin skal kjøres inn, kommer vi til å trekke for eksempel dette røret etter ham som et steg i innkjøringen. Røret var litt skummelt i første omgang, derfor lot vi ham følge etter det, istedenfor at røret skulle ”følge etter” han. Hester vil mye heller ha noe skummelt foran seg hvor de kan ha kontroll på det, enn bak seg hvor de ikke ser hva det skumle kan finne på.

 

12512604_10153777843051136_6212259744275538284_n 12439307_10153777842806136_4612804798060766212_n

 

Å gå over en presenning kan være krevende. Men det er en god øvelse til å passere for eksempel grøfter, broer, forgjengerfelt eller andre uregelmessigheter man kan støte på ute i den store verden. Eidvin taklet dette kjempebra!

 

Dette var mer enn nok for et unghest-hode, så det ble ikke så lang økt, men det var definitivt veldig nyttig. Eidvin har, som fjordinger flest, et ganske så kaldt hode, så han taklet utfordringene på strak hov.

Villsvinjakt hos søta bror.

Som vanlig drar jaktlinja på Hardanger folkehøgskule til Sverige på villsvinjakt. Klassen dro den 19 januar og var tilbake på skolen den 25 januar. Turen bød på mange timer med action, men også mange timer med venting. Klassen fikk et godt kjøttutbytte. Til sammen ble det skutt 6 villsvin, 8 dåhjort og 1 rådyr. Det tyngste villsvinet som ble veid på turen veide 100kg som er ny rekord for jaktlinja.

IMG_1557-x

Tur gjengen: overst fra venstre- Andreas Seljeseth, Lars Kristian Huso, Steffen Lund Tørresvold og Annbjørg Sisjord. Nederst fra venstre- Jonathan våge, Tor Sigurd Solberg, stipendiat på Friluftsliv og arctic linja Marius Alfsen, Stipendiat på Jaktlinja Harald Sandmo, Erlend Moland, Erlend Lund Kvernenes, Øystein Johansen Solberg og Julie Louise Haugen. Foto: Karl G. Hoven.

Etter å ha kjørt i underkant av to dager pluss tatt color line fra Sandefjord til Strømstad så var endelig klassen framme i Tingsryd som ligger helt sør i Sverige. Her skulle vi tilbringe tre intensive dager med jakt hos Halita Jakt (http://www.halita.net/). Ankomst kvelden 20 januar gikk med til å få bagasjen på plass og få informasjon om hva som skulle skje de neste dagene. Primært så skulle klassen jakte villsvin. Måten dette skulle skje på var åtejakt om natta. I tillegg så fikk klassen tilbud om å jakte dåhjort i innhegning en dag og rådyr på dagtid. I tilegg så hadde de igjen noen dyr på elgkvota og hvis muligheten kom så kunne vi skyte to elgkalver.

Torsdag 21 januar startet med en liten samling før det braket løs med rådyrjakt. Alle i klassen hadde fått lov til å skyte ett rådyr hver. Dessverre klaffet det ikke helt. Noen fikk rådyr på post, men kom ikke til ordentlig skuddmulighet. Etter en stund ble det bestemt av vi skulle vende nesa tilbake og starte forberedelsene til den første natta på villsvinpost. Etter å ha fått i seg litt mat steg pulsen til de fleste. Tiden var kommet til at vi skulle trekke poster. Etter at postene var trukket var det bare å få pakka sekken og få på seg de varmeste klærne en hadde. Forholdene kunne ikke bli bedre selv om det var litt kaldt. Det var snø, skyfritt og månen ville lyse veldig godt. For noen ble det nok litt for kaldt og lite action og for ande det motsatte. Den første kvelden ble en liten suksess. Det ble skutt ett rådyr og 3 villsvin.

IMG_1578-x

Første villsvinet til Erlend Moland.

IMG_1397-x

Første rådyret til Julie Louise Haugen.

Neste dag var det duket for jakt på dåhjort i innhegning. Jakt i innhegning kan høres veldig lett ut og, det var nok noen av elevene som trudde det skulle bli enklere en det faktisk ble. Dealen var slik at det du skjøt måtte du betale for. Det var ikke alle som hadde lyst til å jakte så de fikk oppgaven av å være spotter eller eventuelt fotograf. De som skulle jakte trakk poster hvor de fikk tildelt et jakttårn som de skulle stå i mens jakta foregikk. Å jakte i innhegning er en utfordring fordi det kommer veldig mange dyr på en gang, og de går som regel veldig tett. Dette var flott læring for elevene fordi denne type jakt stiller store krav til en jeger. Jegeren må være observant når det kommer til å plukke ut riktig dyr og skyte når dyret står helt for seg selv. Totalt ble det skutt 8 dåhjort. Blant de 8 så ble det skutt en fin bukk av Tor Sigurd Solberg.

IMG_1434-x

 

Etter at klassen hadde vært i innhegninga så var det bare å gjøre seg klar for nye timer på villsvinpost. Mange var klare for å revansjere forrige kveld. Denne kvelden var litt mildere, men det var fortsatt minus grader. Denne kvelden ble det bare skutt ett villsvin. Villsvinet ble skutt av Tor Sigurd og grisen veide 100 kg, dette var nye rekord. Det hadde aldri blitt skutt villsvin på 100 kg før.

 

IMG_1523-x

 

Siste jaktdagen hadde kommet. Dagen startet rolig. De fleste var nok litt trøtte etter noen dager med lite søvn og mye jakt. Allikevel var det noen som hadde lyst til å prøve seg på litt rådyrjakt. Etter å ha satt ut et par poster så snudde situasjonen seg. På vei til å sette ut de siste postene så fikk noen av elevene og linjelærer øye på ei elgku med to kalver. Annbjørg prøvde og snike seg innpå dem, men uheldigvis forsvant de inn i skogen. Dessverre så klarte elgene og lure postrekka og vi måtte vende tilbake får å gjøre oss klare for den siste natta med villsvinjakt. Mange var gira på å skyte gris og mange var motivert til å sitte lenge. Dette var den mildeste dagen. Temperaturen lå ca på 1 minusgrad. Denne natta ble det skutt 2 villsvin. Et av Erlend Kvernenes og et av Øystein Solberg.

Avreisedagen hadde kommet. Etter noen intensive dager med jakt var tiden inne for å pakke og rydde ned tinga og ikke minst, flå alle dyra som var skutt. Før flåinga så skulle det tradisjonen tro være en viltparade. Det tok en stund før alle dyra var flådd og det som skulle bli med hjem til Norge var veid. Når alt var pakket og klart så gjensto det bare å takke for seg og for et flott opphold hos Halita Jakt.

 

IMG_1547-x

Fjellfolk

Kva vil det seie å vere ute i -24 gradar celsius? Kva vil det seie å navigere i fjellterreng vinterstid? Vi drog til Kjeldebu for å erfare dette…

 

IMG_6052

 

Etter tri dagar til fjells i godt vinterver, så sitt vi att med erfaringar frå høgfjellet vinterstid. Og i stor grad meistring. Elevgruppa vart dela i tri og dei tri gruppene fekk ansvar for å leie kvar sin dag. Førre veke gjekk vi gjennom kva det vil seie å leie ei gruppe på tur, og no fekk vi praktisert det.

Første dagen hadde vi lett snøver, nokon få meter per sekund og 10 blå. Sikta kom og gjekk litt, men det var ikkje noko å seie på den. Leiergruppa fulgte planen sin til lunsj, og starta godt etter, men å halde kursen rett utan å sjå på kompasset er vanskeleg. Det skjønte Simen og, og stoppa for å sjå kvar vi var. Det viste seg at vi hadde snudd beint mot aust i staden for å gå nordaust, og dermed var vi på tur langt sør for hytta. Det beste med dette var at det var dei sjølve som såg utfordringa og takla han, så all honør til dei. Kjeldebu var nyrestaurera og veldig kald til langt etter middag.

 

IMG_5982   IMG_5995

 

Tysdagsmorgon. 19.januar. Simen fyller år. Og det er -24 gradar. Og vind. ”Fy faen” ” I kjem te å daue…”. Disse temeperaturene og litt trekk gjør at det er stor fare for forfrysninger på bare hudflekker, så ansikt vart pakka inn og alle fekk ein buddy til å sjekke kvarandre for snikande kvite flekkar.  Da sola kom, gav vinden seg og det vart bare flott å vere på fjellet i januar. Mot slutten av dagen så fekk vi utfordringar, da det viste seg at vi ikkje heilt visste kvar vi var, men nok ein gang gir litt tid og litt diskusjonar resultat. Gode gruppeprosessar. Nedkjøyringa til hytta gjekk som ein draum.

 

IMG_6062 IMG_6003

 

Onsdagsmorgon starta lik som tysdag, men i dag var det jo ingen sak, da vi allereie hadde vore gjennom det. Ole Henrik og Lars leia i dag, og dei og gjorde ein god jobb. Spesielt vegvalet ved sidan av orienteringa var spesielt bra. Sporet vart lagt slakt og vi mista ikkje mange høgdemeter på vår stigning. Da vi kom opp møtte vi sola. Og mot den gjekk vi heilt til vi kom attende til bila, 2 og ei halv mil etter vi var der sist.

 

IMG_6068 IMG_6059

 

Takk for turen.

Ny hest på stallen!

Uken etter høstferien fikk vi et nytt tilskudd til skolestallen! Dette er Eidvin (e.Myklemann, u. Maigrunn). Han er en åringshingst som er født på Lofthus. Siden eieren hans ikke skal ha hester hjemme lenger, skal han bo hos oss på folkehøgskulen.

11201862_848708661865216_1613226466896425036_n    12118588_848738805195535_8890708545415751101_n

Det er utrolig lærerikt og spennende å jobbe med unghest, og ofte er det en fordel å være flere mennesker når man trener med unge hester. Derfor er det perfekt å ha en hel klasse med hestefrelste når Eidvin etter hvert skal lære mange nye ting, vennes til forskjellig utstyr og ulike situasjoner.

IMG_5414    IMG_5415

Etter at Eidvin kom til oss, har han vært hos ”tannlegen” og trukket noen ulvetenner og pusset port noen skarpe kanter på tennene sine. Så nå er han klar til å begynne tilvenningen til bitt. Han har også vært på tømmekjøringskurs og gjort det kjempebra! Nå øves det på håndtering i ulike situasjoner og av ulike mennesker, og han henger med en av de mange ”onklene” sine på tur som håndhest i ny og ne!

 

IMG_5377   IMG_5376   IMG_5375

 

Vi gleder oss til å bli enda bedre kjent med denne godgutten!

Vil du se flere bilder av den flotte Eidvin? Trykk på linken under:

https://www.facebook.com/media/set/?set=a.10153358076557921.1073741919.28420602920&type=3

 

Adventstur!

Eit år på folkehøgskule er meir enn linjefag og friluftsliv. Etter eit par veker med kulturprosjekt og elevkveld, så var tida inne for ny tur. Sist helg så hadde Frisq (friluftsliv- og resqklassa) elevkveld. Apokalypsen var gudskjelov ikkje reel, men showet, samarbeidet og resultatet var reelt og veldig bra.

IMG_5935

November og desember er den tida på året det er mest krevande å vere på tur. I fjellet har ikkje snøen satt seg ennå, og i skogen er det ofte vått.  Og legg ein inn vestlandsver i tillegg, så er det krevande pluss. Og korte dagar. Men ein lærar ikkje stort av å ikkje vere på tur.

IMG_5918    IMG_5941

 

Stipendiat Marius er frå Jondal og han viste oss eit område som skulle vere vår nye heim i to døgn. Området vi kom til var av storvokst furuskog, med ein del meir snø enn det vi hadde tenkt. Målet for turen var å helde ein leir i gang over to netter med alt det høyrer til: oppsetting av gapahuk, felling, saging, kvisting og klyving av ved. Vi måtte lage granbarsengar og for å isolere mot den halve meteren med snø som vi hadde under oss. Mat som må gjerast. Bålvakter som måtte fordelast.  Dette gjekk heilt supert, til ein elev fekk den supre ideen med å sjonglere med øks. Det hadde gått bra før, men med nyslipt øks, så var resultatet blodig. Kva gjør vi no? Kompress kom på, og turen gjekk inn til Odda Sjukehus for sying. Så 4 sting. «Unødige sting….»som eleven sjølv sa.

 

IMG_5923

 

Utpå kvelden kom læraren og elevan attende og fekk restene av tacoen som var att. Det var forøvrig veldig mykje. Kva nytter ein lange kveldar til kring bålet? Ein fortel om sine adventstradisjonar, drikk kaffe, lærar seg knuter og sett opp liste om kven som skal ha bålvakta til kva tid. For i natt skulle bålet brenne.

Risgraut med mandel og 1.desember. Rasmus trudde han hadde eti noko hardt, og fekk dermed marsipangrisen. Evaluering av gapahuken, gjorde at vi forbetra han ein del før neste natt, som etter vermeldinga skulle bli blaut. Veret var herleg. Nokon minus, lett skydekke med ei sol som stakk fram no og da. Att vi ikkje hadde ski verka litt merkeleg der vi sleit oss litt høgare i lia for å grille pølser.

 

IMG_5926

 

Vi skal jo kose oss! Så middagen var juleinspirert. Ribba var bytta med svinekoteletter, men tilbehøret var der cirka. Brun saus med useriøse mengdar smør og fløte. Potetstappe med seriøse mengdar smør og fløte. Og surkål. Vi kan helse å seie at det smaka godt under stjernehimmelen. Og ved sidan av vår kjære julegran med rett i koppenpynt og taustumper som lenkjer. Nissen hadde nok andre ting å gjere, for han såg vi ikkje til.

Klokka 7. det regnar enda. Det regnar mykje. Nei! Vi har ikkje klyvd ved og lagt tørt. Vi har ikkje klyvd ein gang. Nyingen som skulle brenne heile natta slukna før han brann i det heile. Teorien til læraren er at overstokken var for krokete til å ligge heilt innåt dei to under, og dei to var for høgt over bakken til at gløa som datt ned reflekterte opp i stokken. Flæskmunken vart heller ikkje som tenkt, da vår kjære store takke ikkje var heilt egna. Graut vart servert til dei trengende. Veret var såpass vått no at vi pakka i hop, og snøballkasta oss attende til bilene.

 

Dette var vår adventstur, og vi ynskjer alle turvener ei riktig god jul, og eit godt nytt turår.

EIN TENKT SITUASJON FOR RESQ-LINJA.

Telefonen piper. Det er sein kveld og eg skulle eigentleg vore i seng for lenge sidan, men vi hadde det så gøy og tida gjekk for fort.

 

Fleire telefonar piper like etterpå . Det er hos klassekameratane mine og eg skjønar at det er alarm.

 

Ei ny natt blir øydelagt fordi nokon treng hjelp der ute i mørket. Kan det vera nokon som har gått seg bort, kanskje er det ras over vegen eller i verste fall bilulukke. Tankane om «worst case scenario» går igjennom hovudet i det eg tar trappa i to sprang, hentar den gule beredskapssekken som heng klar på klasserommet, hiver klærne og Røde Kors-vesten på meg i ein fei og kjem meg til avtalt møteplass.

 

Det har vore fleire hendingar i år og handlingsmønsteret er kjent. Det er litt rutine, men samtidig stig pulsen og adrenalinkicket er i ferd med å slå inn. Dette er spennande! Ein veit aldri kva ein møter der ute.

 

131003_Etneelven_Lyssoylen

 

Endeleg framme og korpsleiaren informerer om at ein person er meldt sakna i Kinsarvik etter å ha vore på fjelltur i to dagar. Han skulle ha vore tilbake kl. 14.00 i dag. Vi samarbeider med politiet og Airlift fortel han. Vår oppgåve blir å gå langs elva og gjere søk langs stien på begge sider. Det er dessverre ikkje så lenge sidan vi gjorde akkurat det same på akkurat same plassen. Det er eit utsett område og eit vanskeleg søkeområde, særleg i mørket.

 

Alarmar har blitt ein vanleg ting for oss på Resq-linja. Sist gong viste seg at personen hadde søkt ly for uværet og mørkret og kome seg inn i ei hytte for kvelden, utan moglegheit for å kunne gi beskjed heim. No virkar situasjonen reell og vi jobbar saman som det gode teamet vi er. Helikopterert heng på nattehimmelen og lyser opp fossen lenger oppe.

 

130505_Storkurshelg Bømoen

 

Etter ein time grovsøk får vi melding over sambandet at det er gjort funn av lag 2 oppe i fjellsida. Personen er funnen og alle andre lag blir kalt inn til CO der vi bli informert om at dette berre var ein øvelse, og personen som vart funnen var berre ein markør frå nabokorpset. Heldigvis!  Det verste er å finna omkomne.

Takk og pris for øvingar. Det må til for at vi skal vera klare å vera gode nok når det virkelig gjeld. Og du veit aldri når det blir. Kanskje allereide i morgon. Vi er i alle fall klare om vi må ut.